Mange baller i luften

3108575590_444c77937d_z
Jeg trives med mange baller i luften. (Kilde: Alex Abian)

For tiden jobber jeg med mange skriveprosjekter. Flere av dem har tidsfrister, andre har tidsfrister som jeg har selv har satt. De to siste månedene har vært hektiske, og slik kommer det nok til å være i minst et par uker til. Men jeg trives med det.

Først og fremst er det barneboken som jeg skrev om tidligere. I skrivende stund er jeg på kapittel 35 av cirka 42 planlagte, antakelig blir det nok et par kapitler ekstra. Og jeg må si at jeg begynner å bli rimelig lei av å skrive på boken, så jeg ser frem til å bli ferdig med den. Heldigvis nærmer jeg meg slutten med stormskritt, og det føles godt.

Ved siden av skriver jeg på et skuespill. Leveringsfristen for konkurransen jeg skal delta på, er 11. mars. Det å skrive skuespill er ikke så vanskelig som jeg hadde trodd, og det går også rimelig fort. Jeg startet å skrive på skuespillmanuset for rundt 3-4 dager siden, og jeg har allerede skrevet 16 sider. Den totale lengden skal være på mellom 40 og 50 sider, men jeg tror ikke det blir noe problem. Det er egentlig godt å drive med noe ved siden av boka, for når jeg blir lei av å skrive på den, kan jeg bare gå over på skuespillet.

For noen dager siden leverte jeg også en tekst til en annen konkurranse. Temaet var vennskap, og jeg skrev om meg og Lola. Det er ganske spennende å vente på svar, og å se hvordan teksten blir mottatt.

I tillegg er det en skrivekonkurranse som går ut i slutten av februar, denne har jeg så vidt startet på. Det skal ikke være så langt, maks 1 000 ord, derfor stresser jeg ikke så mye med den riktig ennå. Jeg vet heller ikke om jeg rekker å delta på den midt oppe i det hele, men jeg skal forsøke.

Når jeg endelig blir ferdig med det første utkastet til barneboka, skal jeg begynne å revidere den første boken min. Planen er å lese gjennom hele boken i mars, for å finne de største feilene. Dette er noe jeg gleder meg til, for jeg har omtrent ikke sett på manuset siden jeg skrev det ferdig i desember. Jeg tror det venter meg mange overraskelser på disse sidene. Jeg vet jo at også revideringen kommer til å bli slitsom etterhvert, men jeg gleder meg likevel til å sette i gang. For selv om jeg husker mye av det jeg har skrevet, tror jeg også at det finnes mye der som jeg ikke husker å ha skrevet.

Og ikke minst så gleder jeg meg til å sette i gang med mitt neste bokprosjekt. Det blir nok ikke før på lenge, antakelig ikke før til november igjen, og jeg tror også at det er greit å vente til da. De to første bøkene mine er blitt skrevet på svært kort tid, og når jeg nå blir ferdig med Digitalia, tror jeg at det blir greit med en pause fra bokskrivingen.

Likevel blir det ikke helt pause, for i tillegg til alt dette, skriver jeg også på en diktsamling jeg tenkte å gi ut etterhvert.

Som du ser, har jeg nok å drive med. Det går av mye tid til skrivingen, men jeg liker det. På toppen av det hele, forsøker jeg også å være litt aktiv på mine to blogger. Denne måneden har det ikke blitt så mye skriving på denne bloggen, men jeg regner med at jeg kommer sterkere tilbake neste måned. Når jeg har litt mer tid.

*Liker du å ha mange baller i luften?
*Hvilken hobby tar opp mest tid hos deg?

-Veronica

 

Reklamer

Rutine eller inspirasjon?

 3855507876_1cb66c2fc2
Det nytter ikke å vente på inspirasjonen, om du vil noe sted med skrivingen. (Foto: pee vee)

«Serious writers write, inspired or not. Over time they discover that routine is a better friend than inspiration. » Dette ble en gang sagt av forfatter Ralph Keyes. Jeg tror det ligger mye i dette utsagnet.

Inspirasjon. Mange tror at man trenger det for å kunne skrive, men det er ikke sant. Det burde ikke være sant, for inspirasjonen har ingen rutine. Den er en venn som bare kommer når det passer den selv. Inspirasjonen kommer som i bølger, og da den først er der, da skriver du. Men inspirasjonen er ikke til å stole på, nettopp fordi den kommer slik i bølger. Ikke i jevne bølger som på havet, men som i en rolig innsjø som bare bølger seg da motorbåter passerer over vannet. Før du vet ordet av det er inspirasjonen forsvunnet igjen, og om du ikke har noen rutine, blir det full stopp.

Jeg sier ikke at inspirasjonen er en dårlig venn, tvert imot; inspirasjonen kan gjøre store underverker, men den er ikke noe du skal basere deg på. Fokuser på å etablere en rutine, og la inspirasjonen heller få komme og gå litt som den selv vil. Ved å ha en rutine er det dessuten større sjanse for at inspirasjonen vil komme oftere, og at den kommer da den skal. Hvor irriterende er det vel ikke å bli inspirert i dusjen, uten muligheter til å kunne skrive ned det som popper opp i hodet, og når du endelig har muligheten har du glemt hva det var du skulle skrive ned? Jeg har vært der, jeg vet hva jeg snakker om.

Et lite spark bak
Inspirasjonen burde fungere som et lite spark bak, det er ikke meningen at den skal drive hele toget fremover. Rutinen vil alltid få deg til å skrive, og inspirasjonen burde komme innom i blant for å få deg til å skrive litt mer enn hva du ellers ville ha gjort.
Om du bare skal følge inspirasjonen, blir det litt som å lære seg og kjøre bil. Du gjør et lite hopp fremover før bilen stopper opp. På denne måten kommer du deg ikke særlig langt. Uansett hvor sakte man kjører, vil man komme lengre om bilen triller fremover i et jevnt tempo.

3192488394_bf702ac952_z
Inspirasjonen kan utrette store underverker når den først kommer. (Foto: Gilles Chiroleu)

For meg kommer inspirasjonen i små doser hver dag, og jeg trenger helle ikke noe mer enn det for å kunne skrive litt mer enn normalt. Noen ganger kan den komme i store mengder, og da kan jeg gjerne skrive mellom 2 000 og 3 000 ord på en dag. Det trenger nemlig ikke å være de store greiene som inspirerer deg. Prøv å se etter de små øyeblikk du ellers ikke ville ha lagt merke til, kanskje en gjenstand du har funnet på en bruktbutikk, eller et ekorn på jakt etter nøtter. De små tingene kan være vel så nyttige som de store, og ofte er de også lettere å finne i hverdagen.

I dag fant jeg inspirasjon i avisen, og da jeg gikk ut ble jeg også inspirert av solen og den varmen den utstrålte. I går ble jeg inspirert av katten vår, som sa i fra til en annen katt at dette er territoriet hans. Inspirasjonen fra disse øyeblikkene varer jo ikke evig, men de holder seg en stund. Og når disse øyeblikkene går over, stopper jeg ikke opp av den grunn, selv om det ofte blir vanskeligere å dra lasset. Det gjelder å være sta og bestemt, og å vite hvor man skal.

Hvor du kan hente inspirasjonen fra skal jeg ta i et eget innlegg senere. 

Hvordan lærer man seg å skrive etter en rutine?
Kanskje har du allerede stilt deg selv dette spørsmålet. For meg hjelper det veldig å ha en To Do-list, slik at jeg kan krysse av når jeg er ferdig med en oppgave. Jeg lager en slik liste hver kveld, slik at jeg fra morgenen av vet hva jeg har å gjøre den dagen. Underveis tilføyer jeg ting jeg har glemt å skrive opp, slik at jeg hele tiden har alt samlet på et sted.  På slutten av dagen vet jeg også hva jeg ikke fikk gjort, og som jeg derfor må ta igjen dagen etter.

8361674770_2947c6ab0d_n
Slik kan en liste over gjøremålene dine se ut. (Foto: Luis Roca)

Grunnen til at jeg trekker frem dette, er fordi du kan notere ned et bestemt tidspunkt du skal skrive på, eller du kan gjøre som meg og skrive opp hvor mange ord du har som mål å skrive i løpet av dagen. Du kan også notere ned mål om hvor du skal i skrivingen, for eksempel at du skal skrive en bestemt scene, eller at du skal bli bedre kjent med en av dine karakterer.

Slike lister  har mange fordeler, du kan også planlegge lengre frem i tid. Du kan sette en bestemt dato for når du skal bli ferdig med prosjektet, eller for når du må ha kommet til det og det kapitlet. Da vet du sånn cirka hvor mye du må skrive hver dag for å kunne komme i mål og hvor lang tid du burde bruke på skrivingen hver dag.

Jeg har etterhvert lært meg å skrive etter rutine og ikke inspirasjon, men i starten gjorde jeg ikke det. Jeg vet at det kan være en hard overgang og plutselig skulle tvinge seg til å skrive hver dag, likevel har jeg ikke angret et eneste sekund på at jeg gjorde det. Ved å gjøre skrivingen til en rutine, inkluderer man skrivingen inn i hverdagen. Ofte kan skrivingen bli nedprioritert, men når det står sammen med de andre viktige gjøremålene på listen, virker også skrivingen på en måte mer viktig.

Om du vil noen vei med skrivingen, er derfor dette et av de beste tipsene jeg kan gi deg:
Lag en liste over gjøremålene dine og inkluder skrivingen din i denne listen. Gjør skrivingen til en rutine, og ikke bli så avhengig av inspirasjonen for å kunne gjøre det du liker best.

-Veronica