Du skulle ha fylt 72

Bestemor2
I dag skulle du, kjære bestemor, ha fylt 72 år.

Du gikk bort i mai 2013. Jeg har hatt dager hvor jeg har savnet deg mye siden den gangen. Vi hadde et nært forhold og hadde det ikke vært for deg, hadde jeg heller ikke vært i live. Jeg er deg evig takknemlig for det.

Vi tilbrakte mye tid sammen og jeg setter stor pris på all den tiden jeg fikk med deg. Det var alltid gøy å spille kort med deg, som regel spilte vi 500. Det savner jeg.
Var det noe jeg ville snakke om kunne jeg komme til deg. Du lyttet til det jeg sa og var interessert i det jeg fortalte. Jeg likte også å høre på deg, da du fortalte historier fra ditt liv. Det gikk også an å spøke med deg og vi hadde mange morsomme samtaler. Jeg tenker fortsatt på latteren din, den vil jeg aldri glemme.

Jeg husker hvordan tøflene dine subbet mot bakken, og hvordan beinet alltid gynget mens du leste bøker. Du koste deg da. Du leste ofte serier som Sønnavind og Sagaen om Isfolket. Jeg husker at du leste mye av Margit Sandemo, det har blitt et navn som er godt prentet inn i meg. En dag skal jeg også lese bøkene hennes.

Og takket være deg, er jeg også veldig interessert i å lese bøker. En dag skal jeg skrive og gi ut mine egne bøker, vil du være stolt av meg da? Det tror jeg, for du har alltid vært stolt av oss barnebarna.

Bestemor
På butikken handlet du ivrig inn ting til oss barnebarna, og rundt påsketider kjøpte du store lass med påskeegg i lilla kartong til oss.

Det som var litt morsomt med deg, var at hver gang du fikk dilla på noe kjøpte du ikke noe annet. Det var pæreskinke og flatbrød, appelsinkjeks og selvfølgelig Urge, som du drakk så lenge jeg kan huske. Jeg kan nesten ikke huske at du drakk noe annet, kanskje litt melk en gang i blant, men det er Urge du virkelig likte. Og det var også sånn du uttalte det: Rett frem. I en periode kjøpte du masse Bixit, jeg spiste så mye at jeg fortsatt er lei av kjeksen i dag.

Når jeg i senere tid har spist flatbrød med pæreskinke, tenker jeg alltid på deg og hvordan du stod bøyd over brødfjøla og skar opp biter av skinka. Det ligger mye minner i dette enkle måltidet, noe som gjør det til noe større og bedre. Hver gang jeg spiser dette, er det som om du er tilbake hos meg.

Og på denne dagen, 1. mai 2016, skulle du ha fylt 72. Vi skulle ha kommet på besøk, tatt med en bløtkake og sittet hos deg. Vi skulle ha snakket sammen og tatt litt ekstra vare på deg.

Jeg husker for mange år tilbake, da vi stelte i stand til en stor bursdagsfest for deg. Og vi barna var omtrent like spente som deg, kanskje enda mer. Du visste jo ingenting om det som skulle skje, og vi var så spente på reaksjonen din. Du hadde bind for øynene da vi kjørte i vei mot grendehuset i Eltedalen, hvor folket ventet. Og overrasket, det ble du. Jeg tror at de fleste husker dette som en veldig fin dag. Og det tror jeg du gjorde også.

Bestemor3
En natt drømte jeg om deg, bestemor. I drømmen fikk du beskjed av legen om at du hadde tre dager igjen å leve, og jeg var glad. Glad, fordi jeg skulle få tre dager til sammen med deg. Det var nesten som en liten bonus, disse tre dagene, og jeg følte ikke annet enn glede. Det hele føltes så virkelig, selv om jeg var klar over at jeg drømte. Kanskje var du hos meg? Savnet du meg? Det var en fin drøm, en slik drøm man husker i lang tid etterpå.

Kjære bestemor, i dag tenner vi et lys ved graven din. Det blir ingen kake, men kanskje noen ord for å minnes deg. Du ble ikke mer enn 69 år, jeg synes du gikk bort altfor tidlig. 69 år er ingen alder, du hadde fortsatt så mange år igjen. Du hadde til og med sluttet å røyke, noe ingen av oss noen gang trodde at ville skje. Men kanskje var det allerede for sent. Kroppen tålte ikke mer.

Jeg savner deg veldig og jeg minnes alle de gode stundene vi fikk sammen. Du skulle ha fylt 72 år i dag og vi skulle ha feiret deg. Slik ble det ikke. I dag tenker jeg litt ekstra på deg og alt du har betydd for meg opp gjennom årene. Du betyr fortsatt mye for meg, du må ikke tro noe annet. Det er så mye jeg skulle ha sagt til deg, så mye som har skjedd siden du gikk bort. Ting jeg aldri får fortalt deg, ting som jeg vet ville ha gledet deg.

Min gode og snille bestemor, jeg skulle ha gjort så mye for å fortsatt kunne ha deg her. Det er vondt å miste noen som står en nær, det vet jeg.

Kanskje vil vi en dag møtes igjen. Og om vi ikke skulle gjøre det, står du fortsatt sterkt i minnet mitt. Jeg skal ikke glemme deg, det lover jeg.

I tankene gir jeg deg en stor bursdagsklem bestemor, for det fortjener du. Husk at jeg fortsatt er veldig glad i deg.

-Veronica

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s